Seremonien

Kirken eller kapellet ?

Kirken er i dag det vanligste sted å ha seremonien , samt noen av våre kapeller. Man har da en tradisjonell religiøs seremoni. Dette innebærer også bruk av  tradisjonell musikk og  salmer. Det er likevel mulig å benytte annen musikk. Dersom du ønsker en tradisjonell gravferdsseremoni er kirkerommet et fint valg.

I kapellet står man  friere. Pårørende kan selv velge  hvem som skal forrette og hva slags musikk som skal brukes.

 

Livssynsåpen  begravelse/bisettelse

Det er pårørende selv som bestemmer hvilken form og innhold begravelsen skal ha. Dersom man ønsker en prest eller pastor knyttet til et kirkesamfunn, må man i stor grad rette seg etter de retningslinjer dette kirkesamfunn har. Det er i dag også mulig å arrangere begravelse hvor pårørende fullt og helt har regien, en såkalt «livssynsåpen seremoni». Seremoniens innhold kan da legges opp slik den passer den enkelte familie. Vi ønsker å bidra til dette. Familien kan også da hvis ønskelig være mer aktive i seremonien. Og vi kan om nødvendig ordne med musikk, diktlesning og en person som leder seremonien.

 

Musikk

Felles-sanger

Det er lurt å finne fellessanger som er godt kjent slik at folk kan være med å synge.  Salmene i Norsk Salmebok og  Sangboka er mye brukt. Vi i byrået har også en liste over forslag til felles-sang. Man synger gjerne tre ganger inne i kirken. I tillegg kommer en salme ute ved graven –  ved begravelse. Ofte brukes: «Så ta da mine hender». Man kan likevel også bruke andre salmer ved graven men da er det VELDIG viktig at den er» lett å synge».

Solist-innslag

Noen ønsker innslag med solister – solosang eller instrumentalt. Vi har kontakt med ulike solister og kan formidle dette.  Her følger en liste over de solister vi ofte bruker:

  • Knut Sigurd Lunde Bygland
  • Øystein Åsen
  • Kirsti Pedersen Haugen
  • Tor Magne Braathen
  • Sissel Irene Sødal
  • Kjell Erik Jørgensen
  • Jens Olai Justvik
  • Eva Jonassen
  • Sveinung Hølmebakk
  • Rolf Magne Schmidt Asser

Vi har også instrumentalister på trompet, fiolin, saxofon etc.

Vi har mange typer sanghefter med ulik forside. Mange av våre motiver er hentet lokalt.

 

 Bæring av kiste  –  Pålegging  –  Takk

  1.  Det må være seks stykker til å bære kisten fra kirken/kapellet og ut til graven, evnt. vogna. Det er tyngst for de to som bærer bakerst (går sist ut av kirken). Både kvinner og menn kan være med  å bære. De som bærer er også ofte de samme som senker kisten med tau,  hvor det brukes.
  2.  Skal noen fra familien si noe under selve seremonien? Det er mulig å holde minnetalen  selv, man kan lese et dikt eller si noen ord om avdøde. Sløyfer på blomstene kan også leses hvis ønskelig.
  3. Hvem skal takke for deltakelsen? Dette gjøre vanligvis av en i familen og er som oftest det siste som skjer i seremonien. Presten eller byrået kan også takke på vegne av familien.

Ved graven

Ved begravelse avsluttes seremonien ute ved graven. Dersom ikke annet er opplyst i dødsannonsen er det vanlig å kondolere, (gjerne med et håndtrykk). Dette er likevel valgfritt og avhengig av hvor godt du kjenner familien. Vær oppmerksom på at ikke alle pårørende ønsker dette. Da har det gjerne stått i dødsannonsen. Noen vil kanskje føle at det er ekstra belastende å motta kondolanser ved graven på denne måten. Vi skal ha respekt for det. Samtidig er det fint at de fremmøtte får anledning til å utrykke sin medfølelse. Dersom du er usikker kan du legge merke til hva andre  gjør.

Senking av kisten: Noen ønsker at kisten ikke skal senkes helt ned, andre synes det er best å senke litt.Vi prøver så langt som mulig å følge pårørendes ønsker. Man kan også velge mellom tau og senkeapparat. Nyttes tau MÅ kisten senkes helt ned.

 

Etter seremonien

Husk melding til:
– Bank
– Abonnementer
– Telefon
– Post
– El-verk
– Forsikringsselskap
– Fagforeninger
– Andre foreninger
– Avdødes digitale liv

 

Et liv – et lite glimt av tid mellom to evigheter.